Søderbergelektroden

Søderbergelektroden er en helaftens spillefilm produsert av Penelope Film AS i 1987. Filmen handler om Carl Wilhelm Søderberg, den svensk-fødte ingeniøren som fant opp elektroden som skulle snu opp ned på smelteverkindustrien. Vi treffer Søderberg som ung ingeniørstudent som arbeider i Kristiansand på starten av 1900–tallet, og opplever de hendelsene som skulle føre til hans største oppfinnelse. Det er den norske skuespillerlegenden Kåre Zakariassen som innehar hovedrollen som selveste Søderberg.

Filmen er regissert av Grete Salomonsen-Hynnekleiv og filmet og produsert av Odd Hynnekleiv. Den har også blitt solgt til Sverige, og ble i 2011 digitalt restaurert og utgitt på DVD.

Søderbergelektroden

Søderbergelektroden er en selvbrennende grafikkelektrode ment til bruk i elektrometallurgiske smelteovner og som katode i elektrolysebaserte smelteverk. Da Søderberg oppdaget teknikken for å lage elektroden i 1919 ble det mulig å holde en smelteovn i kontinuerlig drift. Elektroden var dessuten ikke dyr å produsere, og ble sporenstreks tatt i bruk av Fiskå Verft i Kristiansand samme år, og siden av smelteverk over hele verden.

Elektroden revolusjonerte smelteverkindustrien fordi man ikke lengre behøvde en operatør til å stoppe smelteovnene for å montere nye, forhåndsbakte, elektroder etterhvert som de gamle ble brukt opp. Søderbergelektroden regnes som en av de viktigste norske industrielle oppfinnelser på 1900–tallet, og har betydd utrolig mye for utviklingen av den elektrometallurgiske industrien i både Norge og resten av verden.

Elkem AS var raske til å ta patent på elektroden, og takket være inntektene fra lisenssalg og rettigheter ble det norske selskapet raskt en av verdens største produsenter av stållegeringer. Det er ikke godt å si hvordan andre verdenskrig hadde gått hvis det ikke var for at Elkem AS hadde sendt over lisensdokumenter, konstruksjonstegninger og sin dyktigste ingeniør til USA i 1940, noe som førte til en betraktelig økning i produksjonskapasitet blant våre allierte styrker.

Også i årene etter krigen var Søderbergs oppfinnelse gjeldende, og 60% av verdens aluminiumsproduksjon baserte seg på dette prinsippet. Søderbergelektroden lever i beste velgående den dag i dag, og benyttes i elektriske smelteovner under produksjon av ferrolegeringer og kalsiumskarbid.

Carl Wilhelm Søderberg

Filmen om Søderbergelektroden handler ikke bare om oppfinnelsen, men om mannen bak oppfinnelsen. Carl Wilhelm Søderberg ble født i 1876 i industribyen Göteborg, men flytter som ettåring til Kristiana (Oslo), der hans far representerer et svensk forsikringsselskap. Han tar artium i 1894 og studerer videre ved den tekniske høyskolen i Hannover, hvor han tar eksamen som elektroingeniør i 1903.

Tilbake i Norge blir han ansatt ved Det norske selskab for Elektrokjemisk Industri (Elkem ASA), og sammen med dr. ing. Mathias Ø. Sem eksperimenterer han med å utvikle en kontinuerlig elektrode ved å lage en elektrodemasse av kull, tjære og bitumen som han fyller i et jernrør som han kobler til elektrisk kraft. Med hjelp av ingeniør Jens Westly utvikler han en modell med langsgående ribber på innsiden av mantelen, for å få bedre kontakt mellom denne og elektrodens bakte del. I 1919 når forskningen hans et gjennombrudd og Søderberg-elektroden blir lansert.

Dessverre blir den talentfulle Søderbergs karriere kortere enn forventet, og når helsen svikter blir han tvunget til å førtidspensjoneres i 1933. I 1927 mottar han Sam Eydes ærespris av Polyteknisk Forening.

Hovedrolleinnehaver

Kåre Zakariassen (født 1929 – død 1999) fikk æren av å portrettere Carl Wilhelm Søderberg i Søderbergelektroden. Dette var den første helaftens spillefilm for skuespilleren som ellers trivdes best på teateret.

Zakariassen ble født i Kristiansand, og dedikerte store deler av livet sitt til å opptre ved Centralteatret og Rogaland teater. Han dro til sjøs som ung, men gikk i land i Oslo og ble utdannet ved Statens Teaterskole. Zakariassen er også kjent som forfatter, og har skrevet en rekke teaterstykker, viser, to barnebøker og romanen Industrispionen.

Privacy Policy