Barn søker foreldre

Siden midten av 70–tallet har skilsmissestatistikken økt jevnt og trutt, og på 90–tallet var antall skilsmisser i Norge rekordhøye, med over 10 000 i året. Samtidig viser det seg at barn som av ulike grunner har havnet på barnehjem og andre institusjoner, ikke alltid har mottatt den hjelpen de behøver for å komme seg videre i livet.

«Barn søker foreldre» er en gripende dokumentar fra 1997, som er produsert av Penelope Film AS. Med Grete Samuelsen Hynnekleiv i regissørstolen og Odd Hynnekleiv som filmfotograf, er dokumentaren et unikt innblikk i livet til familier som er rammet av skilsmisser – sett fra barnas ståsted. Filmen tar også for seg barn på barnehjem, som hverken har en mor eller far de kan bo hos.

Handling

«Barn søker foreldre» starter hos den Bærum-baserte familien Gundersen-Figenschow, som er midt oppi en skilsmisse. Vi snakker med datteren Gunnhild på 10 år, som forteller om den dagen hun fikk vite om valget foreldrene hadde tatt. Åpent og ærlig deler Gunnhild sine redsler og tanker om skilsmissen. Hvor skal hun bo? Må hun velge? Hvor skal hun feire jul i år? Kommer hun til å få en ny mor og far? Samtidig gjør foreldrene hennes det de kan for å forsikre henne om at hun ikke kommer til å lide noen nød av skilsmissen. Familien Gundersen-Figenschow har all grunn til å klare å takle en livsendring som en skilsmisse uten vesentlige problemer. Med en reder-pappa og en siviløkonom-mamma er det klart at vesle Gunnhild ikke behøver å bekymre seg for å havne i dårligere økonomiske kår, uansett hvem hun velger å bo hos.

I sterk kontrast møter vi Roger på Forus Heggeli barnehjem. Roger er snart 15 år gammel, og har bodd på barnehjem siden barnevernet hentet ham som 5-åring. Den biologiske faren hans var heroin-avhengig og var mye ut og inn av fengslet før han døde av en overdose i 1984, da Roger bare var 2 år gammel. Moren hans, som kom fra samme belastede miljø som faren, klarte å holde seg nykter frem til Roger var 4. Da begynte problemene igjen, og etter å ha introdusert en ny og etterhvert voldelig kjæreste inn i familien, ble livet vanskelig for Roger. Det var naboene som slo alarm etter en høylytt krangel med flere knuste glass, og da politiet kom fant de en sterkt mishandlet gutt som hadde havnet midt oppi det hele.

Både moren og kjæresten hennes blir dømt for forsømmelse og vold mot Roger, som sporenstreks havner i barnevernets hender. Men livet skulle likevel ikke bli en lek for Roger, som ikke klarer å finne seg til rette hos noen fosterfamilier. Det skorter ikke på familier som ville ta til seg gutten med den triste bakgrunnen, men Roger har gjort opprør fra første stund, og adopsjon har det aldri blitt noe av. Dessverre har også Roger havnet i klammeri med loven siden han ble tenåring, og da han som 14-åring ble tatt med 2 kilo hasj på seg, ble det slått alarm på Forus Heggeli. Roger ble etterhvert diagnostisert med post-traumatisk stress-syndrom, og får nå den psykologiske hjelpen han burde fått for mange år siden. Likevel, etterhvert som at han nærmer seg å bli myndig blir det vanskeligere og vanskeligere å finne fosterforeldre. Tiden begynner å gå ut for Roger, selv om alt han egentlig vil i livet er å få tilhørighet i en familie.

Gjennom filmen følger vi Gunnhild og Roger i sin kamp for å takle hver sine utfordringer i to særdeles ulike miljøer. Ved siden av disse to unge menneskene blir også en rekke personer innen barnevernet og forskningsmiljøer intervjuet om sine erfaringer.

Vi skal ikke røpe hvordan det går med Gunnhild og Roger, men en overraskende handlingsvri mot slutten gir ikke seeren det resultatet en kanskje forventer.

Privacy Policy