I 1967 iscenesatte Hong Kongs innbyggere en seks måneder lang sosial revolusjon som skulle forandre britisk kolonialisme sitt ansikt utad for en hel verden. Hendelsene som skjedde i løpet av denne våren og sommeren er nå kjent som «Hong Kongs 1967 venstreorienterte opprør» og har satt sitt spor i Kinas sørligste administrative region som fremdeles er gjeldende.

«Mot høst i Hong Kong» er Penelope Film AS sin egenproduserte dokumentarfilm om opprøret. Filmen ble lansert i 1981 og baserer seg både på intervjuer med tidsvitner og en imponerende samling arkivmaterialer. Filmen er regissert av Grete Samuelsen Hynnekleiv og inneholder blant annet musikk fra den anerkjente filmkomponisten Ragnar Bjerkreim. Filmen ble en seersuksess da den kom på kinolerretet, og er jevnt over anerkjent for å være den første norske kilden (foruten NRK nyheter) som brakte kunnskap om Hong Kong opprøret til det norske folk.

Historisk bakgrunn

«Mot høst i Hong Kong» er historien om Hong Kong-opprøret som startet i mai 1967. Konflikten som startet opprøret var mellom de venstreorienterte kommunistgruppene og det britiske etablissementet. Hong Kong, som fremdeles var under britisk styre, hadde tatt imot omtrent en million flyktninger fra det kommunistiske fastlands-Kina siden 1949, og bestod av flere ulike folkegrupper med forskjellige sympatier.

Hong Kong på 60–tallet var kjent som «fabrikk-kolonien» i Sør-Kina. Dette var stedet hvor billige varer som plastleker, kunstige blomster og parykker ble produsert. Samtidig kunne den britiske overklassen høste av de veldige økonomiske godene de oppnådde med å opprettholde kolonien. Godene var ujevnt fordelt til ekstrem grad, og livet for den jevne innbygger i Hong Kong var hardt, med 16 timer lange arbeidsdager og så og si ingen sikkerhet.

Den høye befolkningstettheten i byene var også med på å gjøre livet vanskelig for innbyggerne, og utleiere tjente seg rike på å dele opp husene i mindre og mindre leiegårder. I de mest ekstreme tilfellene ble små rom leid ut i dag- og nattskift.

Mens de voksne slet på fabrikken mesteparten av dagen, gikk mesteparten av ungdommene stort sett ledig, ettersom at skolegang var en luksus kun de rikeste hadde råd til. Den store andelen lavt utdannede unge var også vitne til at det koloni-godkjente politiet titt og ofte misbrukte makten sin. Opium-handel og gambling ble beskyttet, prostitusjon ble mer og mer vanlig, og urettferdighet regjerte.

Kort sagt – situasjonen i Hong Kong var mot midten av 60–tallet perfekt for en folkeprotest!

Opprøret

Hong Kong-opprøret startet i liten skala, som en mindre arbeiderkonflikt, men spenningene mellom partene vokste og førte til slutt til store demonstrasjoner mot det britiske koliniststyret, hvor demonstranter havnet i voldelige konflikter med politistyrken i Hong Kong.

Hendelsen som skulle føre til opprøret i gang fant sted et år i forveien, og var noe så enkelt som en økning på 5 cent for en fergebillett. Dette utløste en rekke voldsomme oppstander i Kowloon som varte flere netter. Protesten førte ingen steder, men den pågående Kulturrevolusjonen i Kina skulle gi håp til de venstreorienterte arbeiderne i Hong Kong om at forandring var mulig å oppnå.

I mai, 1967, ble en arbeiderblokade på en fabrikk som produserte kunstige blomster utløst, og opprørspolitiet møtte protesten med voldelig motstand. 21 arbeidere ble arrestert og flere skadd. Påfølgende dag brøt det ut store demonstrasjoner i Hong Kongs gater, hvor demonstrantene bar med seg «Maos lille røde» for å markere sine sympatier. Igjen ble opprørspolitiet tilkalt og arresterte 127 personer, samtidig som de innførte portforbud.

Flere lignende hendelser skulle finne sted, og på kampens høyde fikk politiet nærmest carte blanche til å bruke alle tilgjengelig midler for å stoppe protestene, som igjen økte i intensitet og voldelighet. Da opprøret endelig stilnet, mot slutten av året, hadde 51 mennesker mistet livet og over 800 mennesker hardt skadet. Nesten 5000 personer ble arrestert.